Jeg vet ikke helt hva som går av meg..

Hola chikas!

Jeg har akkurat fått lillingen til å sove for kvelden -det tok bare rundt en time i dag med baling å turning i senga før han "ga opp" å sovna.
Jeg vet ikke helt hva som går av meg, om det er kaffekicket fra "playdate" med Stine og Eivind, eller om jeg bare rett og slett har gått fra vettet, men jeg har veldig lyst til å vaske. Tenker bad, kjøkken osv. Jeg er trett, for de siste dagene har startet rundt 6 eller før. Men nå altså tror jeg at jeg skal skrubbe bad før paradise hotel begynner. (Vet, ikke si noe, men jeg må ha det med meg.)

Det er morsomt med en så aktiv krabat, og jeg nyter hver eneste dag. Ikke bare for at permisjonen snart er over, men det skjer noe nytt nesten for hver dag som går, i dag foreksempel reiste han seg i senga. I dag tidlig var jeg ikke kjapp nok i vendinga da vi lå i senga å kosa oss, plutselig havna gutten med et dunk i gulvet. Heldigvis lå det noen puter på gulvet som han delvis traff, men det bare vrenger seg i magen og mammahjertet og alt.

Nå som han kryper rundt å reiser seg å styrer så er gutten gul og blå over hele kroppen, men han koser seg. Han er ikke så frustrert lengre nå som han kommer seg overalt. Det blir som sagt knall og fall, men han elsker når han får trøst, så nå roper han på meg nesten ved hver minste lille ting. Utspekulert liten ja. hehe
   









Skal bli spennende å reise med barn for første gang. Reisetips?

 

Jeg TROR jeg har mange jern i ilden for tiden. Alt går i bølger -alltid, men slik er det. Jeg føler iallefall at jeg er på vei opp og fram både når det gjelder det ene og det andre. 
Jeg har litt mere energi om dagen, det er deilig. Det kommer nok mest sannsynligvis av lyset, det er rart hvor fort man venner seg med å ha lyset hele tiden -som da vi bodde sørpå♥
Skal innrømme at det har vært tungt på kroppen med totalt mørke og lange dager alene med lillemann, men nå skal vi ikke henge med hodet for det. Det har vært en utrolig spennende tid som nybakt mamma også.

*

De siste ukene har jeg vært uke å gått lange turer nesten hver dag. Her om dagen gikk jeg 5 km med vogna -ikke værst!? 
Vi har også som dere kanksje vet vært ute hos "bestemor og bestefar", altså mine foreldre i nesten en uke. Det er best å være hjemme når kjæresten befinner seg 50 mil unna.
Men nå blir det kanskje noe i arbeidslivet for meg å gjøre snart....?♣ 
Vi har også bestilt ferie til Sverige/Gävle, til familien til Max. Dit reiser vi NESTE MANDAG allerede. iiik! det kjennes i magen!

Skal bli spennende å reise med barn for første gang. Reisetips? 

*

 

Denne helga har det vært pappakos-/ kjærestekos i lange baner. Vi har gått turer, koset oss med "bestevennermiddag" i gårkveld, og i dag laget kjæresten vaffler. Så da hadde vi litt søndagsvaffelgjester i dag. 
 

 












 

 

Ikke glem å like facebooksiden min!

 


Familie=kjærlighet

 

Jeg har prøvd å poste et innlegg siden tirsdag, men av en eller annen grunn har det ikke fungert!? -Kanskje dataen det er noe galt med?

Lillemann har rundet halvåret nå. Det føles kjempe rart.
Når det slår det 8ende hver måned så tenker man tilbake på hva man gjorde den dagen for så og så lang tid tilbake. Jeg hadde iallefall tusen følelser løpende rundt i kroppen. Først og fremst lykke, men en ubeskrivelig lettelse, forundrelse og også smerter selvfølgelig.  
Nå er det store arret på magen en påminnelse av noe fint som kjæresten sier. Det er et minne vi deler♥

Her ser dere vesleklumpen min. Vi var hjemme i helga hos mamma og pappa som holder på å renovere kjøkkenet. Solbrillene fant vi da vi rydda skap og skuffer. Stilig?  

 







 

Vi skal være hjemme å kose oss i helga å skal ut å gjøre litt ærender nå. 
Ha en fin dag! GOD HELG!

 

 


 


Julegaver til baby + babyer og nattesøvn?

Hei hei! 
 
Jeg startet dagen til vekkerklokka i dag. Vi har holdt på i snart en ukes tid med å snu døgnet til Jonathan. Å nå er vi snart der vi vil være, for nå sover han max til 09. Men i dag var vi oppe 08 allerede. Fikk han til å sove for natten ca kl 21 og han våknet ikke før vi kom å la oss kl 00.30. Han våknet altså ikke 1 time og helt lysvåken etter vi hadde lagt han slik han bruker å gjøre. Etter det våknet han bare 2 eller 3 ganger, husker ikke helt om jeg telte med da han voknet av oss. Så fort vi får sluttet med nattepupp så skal han over på eget rom -jeg tror det er det beste for alle parter. 
*

Etter å ha lest boken til Elizabeth Pantley skjønner jeg mye bedre hvordan barn "oppfører" seg om natten, hvordan de sover og hvordan man skal angripe saken. Vi har valgt denne metoden fordi den føles lettere for oss, både mammahjertet og sikkert for naboene i motsetning til "gråtekuren". Hvis baby føler seg ensom og forlatt så skjønner jeg ikke at jeg ikke skal få være der å hjelpe han igjennom den lette søvnen som jo kommer ca 1 time etter han er lagt for kvelden.


Hvilken oppfatning har dere om dette? 
 

Vi har akkurat sovet å spist litt, eller Jonathan har sovet mens jeg har vasket litt klær å ryddet og pakket. Vi skal nemlig dra til Nyvoll igjen etter babysvømminga. Siden "pappaen i huset" er på borte jobb, blir det så kjedelig alene. 
Mamma og pappa skal begynne med oppussing hjemme og jeg klarer jo selvfølgelig ikke å holde fingrene av fatet når det gjelder idèer, fargevalg osv.
Det er jo min store lidenskap. 

*

Jonathan fikk mange flotte gaver i jula. Her viser han fram babybounsen sin! Er den ikke fin? 
I tillegg fikk han jo også mange fine klær. Ulleklærne han har å seg har han også fått. Helt nederst ligger bilde av at han sitter ved bordet. Han fikk også en søt "gammeldags" matstol som vi har satt ved bordet. Har jo selvfølgelig lagt ut mange fine bilder. Han er jo bare min verdens vakreste♥

 

 













 

Nå må jeg rydde unna lunsjen!

Ha en fin dag!

 

 

 


Hva synes du om små barn og tv-titting?

En kopp STERK kaffe nå så er jeg klar for en tur ut i det deilige været. Jeg tror jeg trenger litt frisk luft!
Det ser ikke ut hjemme hos oss i dag, men jeg bare rett og slett orker ikke -er så sykt trøtt.
Jeg slukket bare lyset på kjøkkenet etter en runde med grøtprøving. Koppen til lillemann satt stakkars fast i bordet, men sølet går jo ingen veier!? hehe
Kjæresten lot meg "sove" til halv ti før han stakk avgårde♥
I natt våknet lillemann bare 4 ganger som jeg klarte å telle, jeg var jo rimelig i koma. hehe
Det er jammen ikke lett å få nye rutiner skal jeg si dere, men som sagt er det jo bedre at han våkner 4 ganger i stedefor 8. Det gikk dessuten bedre å legge han i går. Men han ville ikke ta lange strekken nå på dagen. Han sov vel ca 1 time og jeg vugget han i iallefall 30 minutter. Det er noe nytt for ellers er det bare å sette han ut?! Jaja, man skal vel igjenom en hel del prøvelser før han blir 18. Jeg skal gjøre mitt beste for å være den beste mammaen på jord uansett hvor trøtt jeg er♥


Nå har vi spist,tullet, rast i fra oss og gulpet ut bodyen, ligget på gulvet å lekt litt, og nå ser Jonathan på film mens jeg skriver dette.
-
Vi har gått noen runder med oss selv når det gjelder det at han er så glad i å se på tv. Han ser kanskje tilsammen 30 minutter om dagen og har gjort dette siden han var ca 4 mnd.
Hva synes du om små barn og tv-titting?
 

 


















Ha en fin lørdag!

Du må gjerne like facebooksiden min. min egen liten fanpage der jeg oppdaterer hver gang det kommer et nytt innlegg. Do that HER

 

 

 


Mamma og baby

Halllaaa!!

Vi startet dagen som alle andre dager. Fyre ovnen, stelle og kose. I dag fikk ikke lillemann ligge ute siden temperaturmåleren viste -16!!  Så han har sovet en yderst liten strekk inne å er nå kjempe trøtt.
Vi har fått mannen/pappaen hjem så nå er vi på vei ut døra og avgårde til city♥

 





Skrives senere!
Ha en fin dag!

 


Bilder fra fotografen

Utrolig for en uke. Man henter liksom superkrefter fra ingenplass når man plutselig blir lenge alene med babyen sin. 
Kjæresten har vært borte hele uka. Jeg rakk bare å se han bare noen timer på søndagskvelden før han reiste avgårde på jobb.

I går fikk lillemann vaksine. Tenk at den lille babyen min ikke er så baby mere. I dag er han 4 måneder  og veier over 7 kg og er 65 cm lang, STORE GUTTEN♥ Det er hærlig da. Det blir bare bedre å bedre og mer og mer morsomt. I går måtte han være med på trening, det var ikke helt heldig med en sur "vaksinegutt" midt i leggetiden, men fikk kjempe god hjelp av min beste Merethe. 
Heldigvis var det ikke noe problem med nattesøvnen når jeg først fikk lagt han.  

*

Jeg skal gjøre i stand her hjemme slik at når mannen kommer hjem i kveld skal vi bare slenge oss på sofa å se på tv mens vi holder rundt hverandre. Jeg tror jeg skal musse han gul og blå. Ahh kjærlighet♥ Dessuten er det jo hans første farsdag til helga så kanskje jeg baker en søt kake til han!?



Her er noen av bildene vi tok hos fotografen i forrige uke. Kan ikke vise alle -vi må jo ha noe spennende å komme med til jul.hehe

 








 

 

 








 


Jeg har blitt alenemamma

Det ble lite blogging i helga da jeg følte jeg ikke hadde noe å meddele fra sofakroken. Faktisk så orket jeg ikke å gjøre NOE som helst i helga. Jeg var bare hjemme å koset meg med masse god mat og avslapping. Det stod jo ikke på barnevakt innsatsen, så jeg måtte nyte å koble litt ut.

*

 Jeg føler virkelig ikke for en fresh start på en ny mandag, jeg ligger bakpå i dag -orker ikke gjøre noe. Man bestemmer fort dagen et par timer etter man har stått opp. Vi har jo som sagt litt mere krevende netter om dagen siden lillingen er så tett, men han er liksom ikke syk for han våkner med et stålsende smil til meg om morgenen. Jeg er trøtt, litt tett i nesa og fortsatt litt hes, men det overleves.



Planen er å prøve å få tatt en skikkelig husvask i løpet av uka. Dessuten har jeg jo også bakekakeprosjekt, babysvøm, trening og stelle godt med lillingen, skal også prøve å få levert takkekort fra dåpen. Så håper jeg vi får bildene fra fotografen også slik at jeg kan lage noen julekort. Jeg har nemlig skikkelig nedtelling til torsdag og helg siden jeg nå har blitt gressenke denne uka. Det skal ikke bli noe problem, ukene bokstavlig talt bare forsvunnet på mystisk vis -om 3 dager har jeg en 4 måneder gammel gutt.

 

Da vi ikke er helt på "nett" i dag  så får dere se noen bilder jeg tok selv av Jonathan da han var litt mindre.

 












Hvordan føler du deg i dag? Er du hjemme med barn?


Ha en fin dag!



 


Fødselshistorien min (mange bilder)

Vi dro til Hammerfest sykehus der vi skulle til kontroll onsdag onsdag 4.7 for å estimere baby på nytt. De tippet at baby skulle være ca 4000 gr. Da ble det bestemt at jeg skulle legges inn fordi baby var så stor, og at hvis jeg skulle føde på den normale måten måtte det skje innen de nærmeste dagene, ellers så ble det bestemt keisersnitt senest søndag. Dette var pga at baby var i seteleie.
Vi ble skrevet inn på pasienthotellet og jeg måtte vente å vente. Det ble tatt 2 ultralyder, tatt bekkenmål og jeg måle ctg rett etterpå. Hjertefrekvensen til baby var ganske høy, men de fant fort ut at det hadde vært en stressende dag for meg, og at det hadde vært lite å spise å drikke. De ba meg om å drikke en masse vann før de skulle måle på nytt. Da var det helt fint med lille i magen, og vi kunne gå å sove.

 

Det innebar en hel del venting, og vi var ute av sykehuset ofte. Selv om vi ikke hadde så mye å ta oss til, dro vi på butikken å kjøpte litt godt, yatzy og blader. Det var bare å vente.>

 





*
Jeg ble strippet dagen etter (05.07) og de fikk da strippet meg til 3 cm. Det var ubehagelig nesten litt vondt, men etter det gikk slimproppen senere på kvelden.  Jeg fikk menslignende smerter rundt da, men det gikk over etter noen timer.
Fredag dro vi på museet i byen. Det kjentes som vi hadde vært borte hjemme fra i over to uker, tiden gikk så sakte, vi var så spente og jeg lover, det kjentes som jeg aldri kom til å få noen baby.
På museet og på sykehuset også for den saks skyld, bestemte vi oss for å seriøst gå alle trapper vi fant den dagen. Det var 4. etager opp på museet og jeg tror pasienthotellet lå i 5. etage?
Ingen tegn til fødsel her nei, så jeg ble strippet igjen. 3 cm fortsatt..
Vi slo oss bare til ro egentlig med at det ble keisersnitt søndagen.

*

Lørdag 07.07, våkner klokka 05.15 med ryggsmerter. Prøver å legge meg i forskjellige stillinger siden jeg regner med at jeg har ligget forkjært. Funket dårlig så jeg stod opp.
Vi gikk rundt åtte bort til fødeavdelingen, kjentes som om noe var på gang. 
Jeg ble koblet til ctg med en gang da og det viste rier hvert 5 minutt. Da ble vi innskrevet på eget føderom, jeg fikk veneflon som forresten ikke var noen sak.
 




*
Etter klokka 13.00 ble riene litt svakere. Da gikk vi litt til hotellet for å prøve å sove å slappe av, jeg gikk litt i dusjen -det var deilig. Husker at jeg ikke fikk stå så veldig lenge før de ville ha oss bort til føden igjen, for å måle ctg på nytt. Rundt kl 15 tok riene seg opp igjen. Jeg hadde da rier hvert 4 minutt, så det gikk veldig sakte. Hadde bare 2 cm åpning også. Jeg måtte bli på føden etter dette.

*
Klokka 22.30 hadde jeg fått 3 cm åpning. Jeg hadde vonde rier, men jeg taklet det fint. Jordmor spurte om jeg ville ha litt lystgass noe jeg ville. jeg følte ikke jeg hadde behov, men det hadde vært kult å teste tenkte jeg. Max sa jeg oppførte meg som en dritafull 16-åring, noe jeg også følte meg som. Det var så gøy å jeg klarte å slappe litt av selv om jeg kjente riene GODT.

 




*

Kl. halv ett 08.07 var det tid for epiduralen. Da var det blitt 5 cm. Det var noe jeg MÅTTE ha hvis det skulle ende opp med hastesnitt. Det var særiøst det værste jeg har opplevd. Det var vondt nok å sitte framoverbøyd med krom rygg og rier, men da de enda ba meg om å kromme meg ennå mer for å klare å stikke og det ikke gikk ble jeg kjempefrustrert. Jeg supet lystgass på inn og og utpust uten pause, og plutselig hadde jeg fått "overdose". Han stakk 2 eller 3 ganger før han traff. Etter det kjente og husker jeg egentlig ikke så mye. Det tok nok ikke så veldig lange tiden før jeg ikke kjente noe som helst. Jeg fikk sove da.

Kl.02 måtte jeg opp å stå en time i "prekestolen" for å se om det ble økning på riene. De kom da hver 8 minutt. Jeg var så irritert over at jeg måtte stå der, men var fortsatt ved godt mot. Max holdt seg våken mens jeg halvveis sov mens jeg stod der. Hadde han ikke passet på hade jeg nok ramlet på gulvet, så trøtt og sliten var jeg. 


Klokka halv 4 fikk jeg drypp. Men jeg var så søvnig at jeg husker lite å brydde meg egentlig ikke heller så veldig mye om noe. Jeg følte det irriterende å ligge der jeg lå, for sykehussengen kjentes som en benk, og det kjentes som jeg skulle rulle utav den når som helst.  
Vannet gikk av seg selv kl 03.40. Da tenkte jeg at DA var løpet kjørt. En time etter dette kom legen inn, å jeg føler at jeg kun lå med et øye å fulgte sånn halvveis med . Legen fortalte meg da at de hadde besluttet keisersnitt ganske så fort siden ctg`en viste at baby var begynt å bli litt stressa. Jeg hadde da kommet til 7 cm så det var jo et stykke igjen å gå. 

*

 Rett før 5 ble jeg ble trillet inni heisen, og jordmødrene spurte om jeg følte meg skuffa. Skuffa var det riktige ordet å bruke, men jeg tror jeg følte meg litt letta også. Det hadde jo på en måte vært en lang fødsel for meg da vi ankom sykehuset nesten 4 dager før. Jeg var rimelig lei.
  
*
Jeg ble klargjort for operasjonen, og fikk masse bedøvelse. Da mener jeg masse -mer enn normalt.
Det var en sprø følelse å kjenne alt de gjorde med meg. Jeg kjente selvfølgelig ikke når de skar, men jeg kjente når de tok på meg overalt. 
Jeg synes det tok en evighet før de fikk han ut, plutselig kjenner jeg et stort trykk (med albue) mot magen så hører jeg et stor vakuumsug og plutselig var det en baby som gråt.


08/07-12 05.38 Her ser jeg han for første gang♥

(Jeg elsker dette bildet. Se tåren i øyekroken, Max som holder hånden sin på hodet mitt og en fersk babygutt)
 







De målte ikke lengden siden man ikke skal strekke setebarn.Men han var 4065 gram, helt frisk og fin stor gutt♥

 

Etter dette dro Max og gutten opp på barsel. jeg ble sydd å lagt på intensiven. Hvis jeg skal si hva det værste med hele fødselen var, så var det det å ligge på intensiven etterpå. Jeg skalv ukontrollert i 4 timer, og jeg ville iallefall ikke ha besøk av noen der jeg lå innsurret i 1000 ledninger. Det var en ekkel følelse som jeg helst skulle vært foruten.

Men det var fantastisk når jeg kom opp til mine kjære etter så mange timer alene.

Senere på kvelden spiste vi frokost å feiret litt. Jeg var gørre sliten men utrolig letta og lykkelig.
Gutten fikk navnet Jonathan♥
 



 




Ble et meget langt innlegg, men koselig å ha♥


 


Tidens stund hjemme hos oss nå

God formiddag! 

Lillingen ligger ute i vogna nå å koser seg, mens jeg og mannen (nei, vi er ikke gift men jeg liker bare veldig godt å kalle han for mannen) skal snart nyte helg med kaffe og frokost. 
Morgentimene bare fløg avgårde. Vi sov ganske lenge men jeg og lilleskatt stod opp litt før pappa i dag å koset oss veldig. Jeg hadde en stor kopp te og strikningen, mens lillemann hadde byggmester bob på tven. Han elsker å se på tv og kan sitte alene med lekene sine en god stund å studere figurene på skjermen før han vil opp igjen. Da er han som regel trett å vil sove i vogna. 
Fordet om jeg er hjemme hver dag, så er det noe ekstra med å stå opp på lørdager. Mannen er hjemme, lillingen sover utrolig nok litt lengre når han får ligge sammen med oss, og det er bare en total ro i nabolaget også♥ Ingen som stresser avgårde til jobb, derfor er det jo også et fåtall av biler som suser forbi som avogtil kan kjennes stressende for kropp å sjel. Ikke minst er det jo den store godteri dagen og om vi rekker blir det kanskje kokt litt lørdagsgrøt også. Det var jo akkurat slik lørdagsmorgenene brukte å være hjemme hos mamma og pappa. Jeg blir nesten litt nyforelsket av følelsen, så jeg skal bare suge dagen til meg som luft, prøve å få litt ut av den. hehe

*

Instagram er jo blitt så populært fortiden. Man skal forevige det akkurate øyeblikket. Selv om jeg instagrammer (forøvrig under navnet: kattalarsen) så må jeg jo øyeblikksfotografere litt hjemme også.Så dette er tidens stund hjemme hos oss nå, iallefall nesten; lillemann har akkurat blitt lagt ut. Deilige lørdag♥



Da gjenstår det bare å si: GOOOOOD HELG♥♥ 

  

 


 

 








 





Jonathan er døpt

På tide med en aldri så liten oppdatering.

Vi har hatt den flotteste helga på lenge. 09.09 ble Jonathan døpt, og vi var samlet hele familien. Det har vært fult hus og stormende jubel hele helga -det var så trivelig at så mange fra Anderssons kom. 
Vi hadde koldtbord og finnbiff som vi serverte nesten 40 stykker med på søndagen. Hele dagen gikk som den skulle følte vi, så all stress og planlegging ned til hver minste lille ting og var så verdt det.

 









 

 

Ble ikke tatt så mange bilder med vårt kamera siden vi var i farta hele tiden. Heldigvis er det mange andre som skal dele bildene sine med oss.


Vi venter på at pappa som har vært borte fra oss i 2 dager skal komme hjem. Og nå ligger lillemann å spreller for fult i babygymmen sin. Han er blitt en aktiv liten krabat på nesten 6 kg. I går viste han meg sin første skratt. Det var så morro at tårene kom fram. Det varmet i et mammahjerte♥

Han er også kjempeflink med tranen, og sover fortsatt hele natten igjennom med bare en pupping.

Det er ikke så forferdelig vanskelig å være mamma føler jeg. Jeg elsker det♥




 

 


Det er helt sykt.

Hei elsklinger!

Tusen takk for  alle fine kommentarer på innlegget om hårforandringen min. Dere er så gode♥


Her står bloggen åpen så fort jeg startet dataen, klar for et nytt innlegg -og slik har det stått siden i går kveld. Jeg hadde planer om å skrive et lite innlegg som skulle starte med "endelig me time", men den tiden ble akkurat så lang at jeg fikk skrudd på pcen før han begynte å knirke fra senga.
Det er ikke det, det er koselig å trøste det betyr bare at enkelte ting må bortprioriteres noen ganger, slik som bloggen.

Til det vil jeg si at jeg er ivrigere å twitre fra mobilen. FØLG MED HER

 

-

Jeg tror Jonathan hadde vondt i magen i natt, han var så urolig å hadde ekstremt mamma lyst. I tillegg fikk jeg DEN pakken tidligere i dag(bæsjebleie).
Det er fristende å gjøre det enkelt å ha han liggende i senga sammen med oss, men det blir så trangt og man sover så anstrengt at det gjør ikke noe godt. Dessuten vil jeg jo ikke lære han det heller, han henger nok på meg i løpet av dagen.  


Det går så fort -tiden altså! Han har blitt 5 uker og lillegutt bruker bleie nr 2 og enkelte klær i 62 allerede. Det er helt sykt. Nå skjønner jeg plutselig hva andre mødre mener med at man skal nyte tiden godt, jeg har aldri opplevd at den har gått så fort før.

 

I dag er det gjøremålsdag. Mannen var syk i helga så han unslapp all husarbeid. Ellers så blir det også noen viktige telefoner som har blitt utsatt  lenge. Hadde også tenkt en trilletur, men som sagt så går tiden så ektremt fort. Siden klokka 7 har vi; tatt en lur, skiftet 3 bleier, spist frokost og satt på en maskin klær. Tror dere jeg rekker alt jeg har planlagt? hihi Vi får se!?

 



 


Tut og kjør

Jeg må nesten si god morgen i dag. Selv om vi mer eller mindre har vært våken siden 05.30, har jeg ennå ikke kommet meg ut av morgenkåpa. 
Lillingen er så mye våken om dagene, det er spennende å se hvordan han nesten utvikler seg fra dag til dag. Han kan smile og han har begynt klagegråte for å få oppmerksomhet.

-

Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg litt ut i dag. Max har gjort vogna klar for oss så det er bare å tut og kjør. Dessuten våkna vi opp til fantastisk vær så vi MÅ jo bare ut en tur. 

Under ligger bilde fra den første trilleturen♥ 

 

 

 

 

I går hadde vi besøk av tante Heidi. Fikk knipset noen fine bilder av de to. Se!♥







Nå sovna lille på fanget mitt. Skal snike på meg litt klær i mens så jeg avslutter her.

Ha en solfylt dag! 

 


Tankene rundt/etter fødselen

Hei igjen!
Jeg merker det blir flere og flere dager mellom hvert innlegg, men jeg har rett og slett ikke tid. Eller det finnes vel tid, men da må jeg prioritere noe annet. Det handler om prioriteringer, og det er mye viktigere å få seg noe å spise enn å skrive på bloggen hver gang lillemann sover. Samtidig er jo bloggen som en liten dagbok -og er den eneste plassen jeg faktisk skriver noe som helst. 

-

 

Nå har jeg akkurat lagt lille i vugga å tatt meg ei skive brød  samtidig som jeg skriver. Jeg hadde vondt i såret i går kveld og har vondt i såret i dag -noe som helt sikkert kommer av større aktivitetsmengde enn anbefalt. 
Jeg har stygge tendenser i å stresse meg selv. Hodet mitt  er så fult av tanker hele tiden -mest av gjøremål og ting som burde blitt gjort, så kjæresten min har IGJEN anbefalt meg å bruke de siste to "ikke gjøre noe-ukene" til å ikke gjøre så særlig mye. Kjedelig er det og ikke minst vanskelig, men jeg har faktisk sjansen min NÅ så jeg burde gripe den.

 

-

 

Når det er sagt angående stress med gjøremål, kjenner jeg også at tankene ofte går til at fødselen endte i keisersnitt.
Jeg prøver å fokusere på at det viktigste var at det gikk bra med lillemann, men det er så utrolig frustrerende når jeg tenker på at jeg gjorde alt jeg kunne, for eksempel at jeg hadde tålt så mye mere smerte. Blandt annet hadde fødselen vært i gang med økende rier i over 24 timer før det ble bestemt keisersnitt. Da hadde jeg fått 7 cm åpning, epidural, drypp og vannet gikk. Jeg var ufattelig sliten -og var ikke "med" engang de siste timene, men jeg følte virkelig at jeg stod på målstreken. 
Husker godt at jeg ikke kjente meg veldig sjokkert heller da jeg fikk beskjed om at jeg skulle trilles ned på operasjonen, men allerede i heisen da jordmødrene spurte meg hva jeg følte kjente jeg på smaken av skuffelse. Den skuffelsen sitter enda igjen.
Selve opplevelsen var ikke noe traumatisk, det er det jeg føler inni meg nå som er det værste. Det er ikke som å være en ekte mor eller som jeg har gjort meg fortjent til det ved at det gikk den "enkle" veien, det er den følelsen av urettferdighet, og at jeg faktisk ikke vet hvordan det er å føde et barn. Jeg er skuffa over at jeg valgte å sove på intensiven i 4 timer i stedet for å takke ja til å se sønnen min for første gang. Det føles mindre ekte når jeg ikke kan dra ut å gå lange turer, bare det å være selvstendig på samme måte som "andre mødre" kan.

 
 Gynekologen fortalte at livmora mi var hjerteforma og at det kan være derfor at lillemann ikke klarte å snu seg med hodet ned som han skulle. Mest sannsynlig blir det nok heller aldri noen "ordentlig" fødsel på meg om jeg skulle bli gravid igjen. Jeg føler meg som en egoist som tenker og føler slik. Det er veldig frustrerende. 
Godt å få det skrevet ned bare. 


Jeg ville ikke for noe annet i verden vært uten sønnen min -han er det beste som har skjedd meg og gjør meg virkelig lykkelig♥   

 





 

Følg meg gjerne på både FACEBOOK og TWITTER

 

Ha en fin dag!


Vi har fått så mye fint til gutten vår

TENK at klokka er snart 22 allerede!! Jeg har tid til å sitte ned å blogge først nå. 
Lillegutt har vært våken så og si hele dagen -Eller han har hatt noen strekker på ca 15-20 min hver, men de er det heller ikke mange å skryte av.
Derfor har jeg vært opptatt med å bysse og kose heele dagen, så det har ikke vært noe "alenetid" for meg. Ikke det at det gjør noe, det er kjempe koselig å kose med lillemann, men nakken og skuldrene mine er stramme som felestrenger nå.
Han fikk mat og bad å sovna som en stokk. Det samme gjør nok jeg snart for jeg føler meg helt zombie i dag -det må nok være fordi vi stod opp klokka 09 i stedet for klokka 12. hehe

-

 

Vi har fått så mye fint til gutten vår. Noen gaver kommer fra "uventede" personer..Det betyr så mye♥  Alle gavene betyr så mye, men noen varmer litt ekstra i hjertet for de man får det ifra.
Pysjen og ugla med en kjempe søt bjellelyd fikk vi i posten her om dagen -helt uventa. Det var SÅ koselig å bli huska på (Marthe og Trym)!♥


Tøflene fikk vi i posten i dag av min mors gammeltante. Herregud så søte, og igjen; uventa♣ 

 

 





 

Mannen beiser veranda, men jeg tror jeg skal kvelde.
God natt♥

 


hits