Fødselshistorien min (mange bilder)

Vi dro til Hammerfest sykehus der vi skulle til kontroll onsdag onsdag 4.7 for å estimere baby på nytt. De tippet at baby skulle være ca 4000 gr. Da ble det bestemt at jeg skulle legges inn fordi baby var så stor, og at hvis jeg skulle føde på den normale måten måtte det skje innen de nærmeste dagene, ellers så ble det bestemt keisersnitt senest søndag. Dette var pga at baby var i seteleie.
Vi ble skrevet inn på pasienthotellet og jeg måtte vente å vente. Det ble tatt 2 ultralyder, tatt bekkenmål og jeg måle ctg rett etterpå. Hjertefrekvensen til baby var ganske høy, men de fant fort ut at det hadde vært en stressende dag for meg, og at det hadde vært lite å spise å drikke. De ba meg om å drikke en masse vann før de skulle måle på nytt. Da var det helt fint med lille i magen, og vi kunne gå å sove.

 

Det innebar en hel del venting, og vi var ute av sykehuset ofte. Selv om vi ikke hadde så mye å ta oss til, dro vi på butikken å kjøpte litt godt, yatzy og blader. Det var bare å vente.>

 





*
Jeg ble strippet dagen etter (05.07) og de fikk da strippet meg til 3 cm. Det var ubehagelig nesten litt vondt, men etter det gikk slimproppen senere på kvelden.  Jeg fikk menslignende smerter rundt da, men det gikk over etter noen timer.
Fredag dro vi på museet i byen. Det kjentes som vi hadde vært borte hjemme fra i over to uker, tiden gikk så sakte, vi var så spente og jeg lover, det kjentes som jeg aldri kom til å få noen baby.
På museet og på sykehuset også for den saks skyld, bestemte vi oss for å seriøst gå alle trapper vi fant den dagen. Det var 4. etager opp på museet og jeg tror pasienthotellet lå i 5. etage?
Ingen tegn til fødsel her nei, så jeg ble strippet igjen. 3 cm fortsatt..
Vi slo oss bare til ro egentlig med at det ble keisersnitt søndagen.

*

Lørdag 07.07, våkner klokka 05.15 med ryggsmerter. Prøver å legge meg i forskjellige stillinger siden jeg regner med at jeg har ligget forkjært. Funket dårlig så jeg stod opp.
Vi gikk rundt åtte bort til fødeavdelingen, kjentes som om noe var på gang. 
Jeg ble koblet til ctg med en gang da og det viste rier hvert 5 minutt. Da ble vi innskrevet på eget føderom, jeg fikk veneflon som forresten ikke var noen sak.
 




*
Etter klokka 13.00 ble riene litt svakere. Da gikk vi litt til hotellet for å prøve å sove å slappe av, jeg gikk litt i dusjen -det var deilig. Husker at jeg ikke fikk stå så veldig lenge før de ville ha oss bort til føden igjen, for å måle ctg på nytt. Rundt kl 15 tok riene seg opp igjen. Jeg hadde da rier hvert 4 minutt, så det gikk veldig sakte. Hadde bare 2 cm åpning også. Jeg måtte bli på føden etter dette.

*
Klokka 22.30 hadde jeg fått 3 cm åpning. Jeg hadde vonde rier, men jeg taklet det fint. Jordmor spurte om jeg ville ha litt lystgass noe jeg ville. jeg følte ikke jeg hadde behov, men det hadde vært kult å teste tenkte jeg. Max sa jeg oppførte meg som en dritafull 16-åring, noe jeg også følte meg som. Det var så gøy å jeg klarte å slappe litt av selv om jeg kjente riene GODT.

 




*

Kl. halv ett 08.07 var det tid for epiduralen. Da var det blitt 5 cm. Det var noe jeg MÅTTE ha hvis det skulle ende opp med hastesnitt. Det var særiøst det værste jeg har opplevd. Det var vondt nok å sitte framoverbøyd med krom rygg og rier, men da de enda ba meg om å kromme meg ennå mer for å klare å stikke og det ikke gikk ble jeg kjempefrustrert. Jeg supet lystgass på inn og og utpust uten pause, og plutselig hadde jeg fått "overdose". Han stakk 2 eller 3 ganger før han traff. Etter det kjente og husker jeg egentlig ikke så mye. Det tok nok ikke så veldig lange tiden før jeg ikke kjente noe som helst. Jeg fikk sove da.

Kl.02 måtte jeg opp å stå en time i "prekestolen" for å se om det ble økning på riene. De kom da hver 8 minutt. Jeg var så irritert over at jeg måtte stå der, men var fortsatt ved godt mot. Max holdt seg våken mens jeg halvveis sov mens jeg stod der. Hadde han ikke passet på hade jeg nok ramlet på gulvet, så trøtt og sliten var jeg. 


Klokka halv 4 fikk jeg drypp. Men jeg var så søvnig at jeg husker lite å brydde meg egentlig ikke heller så veldig mye om noe. Jeg følte det irriterende å ligge der jeg lå, for sykehussengen kjentes som en benk, og det kjentes som jeg skulle rulle utav den når som helst.  
Vannet gikk av seg selv kl 03.40. Da tenkte jeg at DA var løpet kjørt. En time etter dette kom legen inn, å jeg føler at jeg kun lå med et øye å fulgte sånn halvveis med . Legen fortalte meg da at de hadde besluttet keisersnitt ganske så fort siden ctg`en viste at baby var begynt å bli litt stressa. Jeg hadde da kommet til 7 cm så det var jo et stykke igjen å gå. 

*

 Rett før 5 ble jeg ble trillet inni heisen, og jordmødrene spurte om jeg følte meg skuffa. Skuffa var det riktige ordet å bruke, men jeg tror jeg følte meg litt letta også. Det hadde jo på en måte vært en lang fødsel for meg da vi ankom sykehuset nesten 4 dager før. Jeg var rimelig lei.
  
*
Jeg ble klargjort for operasjonen, og fikk masse bedøvelse. Da mener jeg masse -mer enn normalt.
Det var en sprø følelse å kjenne alt de gjorde med meg. Jeg kjente selvfølgelig ikke når de skar, men jeg kjente når de tok på meg overalt. 
Jeg synes det tok en evighet før de fikk han ut, plutselig kjenner jeg et stort trykk (med albue) mot magen så hører jeg et stor vakuumsug og plutselig var det en baby som gråt.


08/07-12 05.38 Her ser jeg han for første gang♥

(Jeg elsker dette bildet. Se tåren i øyekroken, Max som holder hånden sin på hodet mitt og en fersk babygutt)
 







De målte ikke lengden siden man ikke skal strekke setebarn.Men han var 4065 gram, helt frisk og fin stor gutt♥

 

Etter dette dro Max og gutten opp på barsel. jeg ble sydd å lagt på intensiven. Hvis jeg skal si hva det værste med hele fødselen var, så var det det å ligge på intensiven etterpå. Jeg skalv ukontrollert i 4 timer, og jeg ville iallefall ikke ha besøk av noen der jeg lå innsurret i 1000 ledninger. Det var en ekkel følelse som jeg helst skulle vært foruten.

Men det var fantastisk når jeg kom opp til mine kjære etter så mange timer alene.

Senere på kvelden spiste vi frokost å feiret litt. Jeg var gørre sliten men utrolig letta og lykkelig.
Gutten fikk navnet Jonathan♥
 



 




Ble et meget langt innlegg, men koselig å ha♥


 



ewymarie
29.10.2012 @ 12:15

Så koselig at du valgte å dele historien din. Herlig gutt dere har fått : )

Ha en fin dag :)

Hanne på Landet
29.10.2012 @ 12:31

Flott fødselshistorie. =)

Barnimagen <3
29.10.2012 @ 13:53

åååh, fikk tårer i øyene.. Så nydelig han er <3

Silje
29.10.2012 @ 20:42

Så fin historie! Har jo hørt den før, men ikke så detaljert. Tihi. Koselig å lese andre sine fødselshistorier :-D

Anne - mamma til Julie <3
30.10.2012 @ 09:29

et herlig innlegg og han er nydelig :)

interiorgirl1
01.11.2012 @ 20:54

flott historie,og et nydelig bildet av mor og sønn :)


Kommentarer

Ditt navn:

Din mail:

Din blogg:

Din kommentar:

Husk meg?

hits