Tankene rundt/etter fødselen

Hei igjen!
Jeg merker det blir flere og flere dager mellom hvert innlegg, men jeg har rett og slett ikke tid. Eller det finnes vel tid, men da må jeg prioritere noe annet. Det handler om prioriteringer, og det er mye viktigere å få seg noe å spise enn å skrive på bloggen hver gang lillemann sover. Samtidig er jo bloggen som en liten dagbok -og er den eneste plassen jeg faktisk skriver noe som helst. 

-

 

Nå har jeg akkurat lagt lille i vugga å tatt meg ei skive brød  samtidig som jeg skriver. Jeg hadde vondt i såret i går kveld og har vondt i såret i dag -noe som helt sikkert kommer av større aktivitetsmengde enn anbefalt. 
Jeg har stygge tendenser i å stresse meg selv. Hodet mitt  er så fult av tanker hele tiden -mest av gjøremål og ting som burde blitt gjort, så kjæresten min har IGJEN anbefalt meg å bruke de siste to "ikke gjøre noe-ukene" til å ikke gjøre så særlig mye. Kjedelig er det og ikke minst vanskelig, men jeg har faktisk sjansen min NÅ så jeg burde gripe den.

 

-

 

Når det er sagt angående stress med gjøremål, kjenner jeg også at tankene ofte går til at fødselen endte i keisersnitt.
Jeg prøver å fokusere på at det viktigste var at det gikk bra med lillemann, men det er så utrolig frustrerende når jeg tenker på at jeg gjorde alt jeg kunne, for eksempel at jeg hadde tålt så mye mere smerte. Blandt annet hadde fødselen vært i gang med økende rier i over 24 timer før det ble bestemt keisersnitt. Da hadde jeg fått 7 cm åpning, epidural, drypp og vannet gikk. Jeg var ufattelig sliten -og var ikke "med" engang de siste timene, men jeg følte virkelig at jeg stod på målstreken. 
Husker godt at jeg ikke kjente meg veldig sjokkert heller da jeg fikk beskjed om at jeg skulle trilles ned på operasjonen, men allerede i heisen da jordmødrene spurte meg hva jeg følte kjente jeg på smaken av skuffelse. Den skuffelsen sitter enda igjen.
Selve opplevelsen var ikke noe traumatisk, det er det jeg føler inni meg nå som er det værste. Det er ikke som å være en ekte mor eller som jeg har gjort meg fortjent til det ved at det gikk den "enkle" veien, det er den følelsen av urettferdighet, og at jeg faktisk ikke vet hvordan det er å føde et barn. Jeg er skuffa over at jeg valgte å sove på intensiven i 4 timer i stedet for å takke ja til å se sønnen min for første gang. Det føles mindre ekte når jeg ikke kan dra ut å gå lange turer, bare det å være selvstendig på samme måte som "andre mødre" kan.

 
 Gynekologen fortalte at livmora mi var hjerteforma og at det kan være derfor at lillemann ikke klarte å snu seg med hodet ned som han skulle. Mest sannsynlig blir det nok heller aldri noen "ordentlig" fødsel på meg om jeg skulle bli gravid igjen. Jeg føler meg som en egoist som tenker og føler slik. Det er veldig frustrerende. 
Godt å få det skrevet ned bare. 


Jeg ville ikke for noe annet i verden vært uten sønnen min -han er det beste som har skjedd meg og gjør meg virkelig lykkelig♥   

 





 

Følg meg gjerne på både FACEBOOK og TWITTER

 

Ha en fin dag!



synnefala
06.08.2012 @ 15:41

lykke til!

Merethe
06.08.2012 @ 15:48

Så utrolig fin :-)

mammalarsenღ
06.08.2012 @ 16:25

Huff ikke godt å slite med de tankene.

Har du vært på etterkontroll ? Kanskje lurt å snakke med jm /lege om det på den kontrollen.

Nydelig lille prinsen din er <3

Katrine
06.08.2012 @ 16:30

mammalarsen: Nei, har ikke vært på etterkontroll ennå.. Skal ta det opp med dem :)

Tusen takk <3

Nina Emilie
06.08.2012 @ 16:35

Lykke til. Så søt liten prins :)

Minminivilla
06.08.2012 @ 17:37

Du skal ikke ha slike tanker, din kropp gjorde så godt den kunne, og hodet ditt må tenke at nok var nok og tenk på hvor heldig du er som faktisk fikk keisersnitt og at det gikk godt. De tar ikke keiser snittt bare fordi det er enkelt vet du. Godt du deler dette, fordi da kan vi fortelle deg at litt deppa er vanlig å være og husk kroppen din er inne i en virkelig omstillingsfase nå. Flink jente! Hvis såret er vondt er det anderledes enn om det klør og jobber litt - litt strekk og litt groing kjenner man godt. Jeg er også operert over magen av helt andre grunner og hvis det ikke er fordi du har løftet for tungt så kan det være gunstige grosmerter. Ha en fin tid - ta en kopp te med sukker og nyt din vakre sønn. Du bør komme deg på etterkontroll og få vite at langt de fleste har litt "rare tanker" etter fødsel. Ha en fin fin tid!

Silje
06.08.2012 @ 17:42

Huff, skjønner at du er veldig tankefull! Vet ikke hvordan det er å ha tatt keisersnitt, men kan på en måte sette meg i din posisjon. Må være vanskelig.. ønsker deg hvertfall alt godt, og tankene vil nok stabilisere seg med tiden :-) Lille søte gutten! Gleder meg til å se han, hihih.

mammalarsenღ
06.08.2012 @ 18:19

Bare hyggelig <3

Vibeke
06.08.2012 @ 20:56

Æ skjønne endel av hvorfor du tenke sånn. Æ hadde en tøff og laaang fødsel som endte med sugekopp. Følte mæ faktisk som en dårlig mor av den grunn, fordi æ ikke va tøff nok liksom.. Fant etterhvert ut at lillingen va 4275 g å æ klarte alt uten smertestillende så hadde ingen grunn til å føle mæ dårligere en andre. Men de tankan kom uansett. Etterhvert så ser du nok at du e den bedre mammaen som finnes for din lille gutt, og at alt du gjorde ble gjort for han. D hjalp mæ hvertfall, å bare tenke at du har, å gjør ditt beste og noe annet trenger ikke babyen din. Hvordan de kommer til verden spiller ingen rolle så lenge det går bra. Veldig rotete kommentar men skriver samtidig som lillingen ligger her å ammer;) Håper du føler deg bedre etterhvert, nyt denne tida alt du klarer! :)

Sandra
06.08.2012 @ 21:31

De der tankan e nok veldig normal, og det e viktig at du får bearbeida dæm. Skriv, snakk med noen, ett eller anna.

Og husk, du e en like god mamma for Jonathan uansett. Det e verken din, hannes eller noen andre sin feil at det måtte bli keisersnitt. Sånne ting skjer, ganske ofte, og takk og pris for at noen fant opp keisersnittet :)

Mialille
06.08.2012 @ 22:32

Tror at de tankene er helt vanlig å ha, men samtidig er det lurt å ta det opp. Og det er kanskje litt godt å få det skrevet ned også?

Jeg sitter igjen idag med dårlig samvittighet jeg også, som bare lot pleierne på sykehuset ta Anna på natta, for at jeg skulle sove. Meeen, jeg hadde sjansen, så hvorfor ikke?

Når du er i form og på beina igjen, så skal du bare si ifra om du vil ha en trille-venninne. :)

Katrine
07.08.2012 @ 10:27

Minminivilla: Setter virkelig pris på slike kommentarer. Tusen takk <3
Jeg skal på etterkontroll om ca 2 uker. Da skal jeg fortelle legen om det :)

Katrine
07.08.2012 @ 10:28

Silje: Det er mange rare følelser. Det var ikke så "ille" da jeg stod i det, men tankene rundt det har kommet nå i ettertid. :/

Katrine
07.08.2012 @ 10:30

Vibeke: Hadde også en veldig stor gutt. De anslo 3800 gr men han var faktisk 4065 gr da han kom. Han kom ikke langt nok ned i fødselskanalen, så vi skjønte jo hvorfor da han ble tatt.
Jeg syntes det var flott å få slik respons på innlegget. Tusen takk <3

Katrine
07.08.2012 @ 10:30

Sandra: Tusen takk for kommentar, Sandra :) Litt lettere å se ting fra en annen side når man forteller for andre :)

Katrine
07.08.2012 @ 10:33

Mialille: Jeg er veldig åpen å finner terapi i å prate om ting. :)
Vi lot også jordmødrene ta Jonathan den andre natta. Han spiste jo ikke så mye ennå da. Det var ufattelig deilig å få sovet siden vi hadde sovet bare noen timer på 2 døgn. Husker jeg våknet ganske ofte å lurte på om de ikke skulle komme inn med sønnen min snart. Max henta han ved frokosttid, det var utrolig godt å få sovet. :)


09.08.2012 @ 10:06

Verden går baklengs kjære nye mamma. Ikke tenk på at din baby ikke sov hos deg. Da jeg ble født fikk min mor babyen bare når den skulle mates, andre stellet og vasket babyen. Da hun kom hjem hadde de ei jente i huset som tok seg av babyen mest og husmorvikar til å stelle huset. Da min første ble født var det ikke tale om å ha babyen inne hos seg om natten, de andre nye mammaene skulle ha fred. Da nr to kom var verden anderledes, men jeg hadde hjelp i huset. I dag skal dere helst ligge på sykehotell og reise hjem snarest mulig, og ingen har hjelp hjemme, ingen har naboer som sørger for sengMAT og har med seg bokser og fat med mat når de kommer. Vær stolt lille nye mamma - du er god!!!!!!!!!!!!!!


Kommentarer

Ditt navn:

Din mail:

Din blogg:

Din kommentar:

Husk meg?

hits